Teleskopet, kalt Extremely Large Telescope, eller ELT, er en større versjon av verdens største optiske teleskop, det berømte Very Large Telescope Array (VLT) ved Paranal Observatory i Chile. Bak det gigantiske prosjektet som vil ta omtrent 10 år å gjennomføre og er beregnet å koste rundt 10 milliarder kroner står European Southern Observatory (ESO) som er et konsortium av 11 europeiske land, deriblant våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Finland.
ESO driver i dag VLT som består av fire 8,2 meter og fire 1,8 meter teleskop som i kombinasjon utgjør et gigantisk interferometer (Very Large Telescope Interferometer, VLTI). VLT ligger på 2.600 meters høyde syd for den chilenske byen Antofagasta. I tillegg driver ESO La Silla Site på 2.400 meter høyde nord for Santiago i Chile.
Formålet med ETL er å utforske hvordan universet utviklet seg like etter Big Bang og vil muligens kunne fortelle oss om liv eksisterer andre steder i kosmos. Vider håper astronomene at teleskopet vil kunne gi oss svar på mysterier som hva de første objektene i universet var, hvor mange typer materie finnes og om det finnes jord-lignende planeter i vår galakse Melkeveien. Andre mysterier man håper å finne svar på er hvor universet kommer fra, hva vil skje med universet og det virkelig store spørsmålet, hvor og hvordan oppstod liv.
VLT som ble operasjonell i 2001 har allerede tatt vitenskapen noen skritt nærmere svarene. Når VLT sine fire 8,2 meter speil rettes koordinert mot det samme objektet, simulerer teleskopet et 200 meter teleskop, dog med mindre sensitivitet enn et tilsvarende speil av den størrelsen. I 2004 tok VLT de første bildene av en planet utenfor vårt eget solsystem, en gassgigant omtrent fem ganger Jupiter sin masse med det velklingende navnet 2M1207b. Disse teleskopene har også bidratt i gjennombrudd som å veie fjerne stjerner og viktige observasjoner av sorte hull.
Men VLT kan ikke se små planeter. De svakeste objektene på randen av det synlige universet, som gir astronomer ledetråder om hvordan universet oppstod, er såvidt detekterbare.
ELT sitt mye større speil vil gjøre det mulig å se lengre enn VLT og i større detalj. Astronomene håper ELT vil være i stand til å se svake, tidligere usette objekter så som kalde stjerner, babygalakser og planeter nærmere jordens størrelse. Alle planeter man hittil har funnet har vært gassgiganter hvor muligheten for liv er lite sannsynlig. Man regner med at et 42 meter teleskop vil være kraftig nok til å søke omtrent 100 solsystemer for jord-lignende planeter. Det bør videre være i stand til å undersøke dem for tegn til liv, som f.eks. tilstedeværelsen av vann og metan.
ELT vil også være i stand til å vise enkeltstjerner i nærliggende galakser og studere i detalj galakser mer enn 13 milliarder lysår borte, formet like etter Big Bang for omtrent 13,7 milliarder år siden.
Konsepter for ELT kom som et resultat av en lenge diskutert drøm om å bygge et 100 meter stort teleskop kalt OWL (Overwhelmingly Large Telescope). Men en studie publisert tidliger i år, kom frem til at det var for mange hindre. Speilet ville trenge like mye stål som Eiffel-tårnet for å holde det på plass, hele strukturen måtte være flyttbar og det ville sannsynligvis koste rundt 1,5 milliarder Euro. Men studien åpnet ideen om store teleskop.
En ekspertgruppe som har i oppgave å utarbeide et forslag til design av ETL ble opprettet av ESO i sommer. Ekspertgruppen speider også etter potensielle lokasjoner for det store teleskopet. Mulige steder inkluderer Chile, Marocco, Tibet, Sydafrika, Grønland og et sted kalt Dome C, et 3.000 meter høyt platå i Antarktis. Om alt går vel kan konstruksjonen starte innen 2010 og de første vitenskapelige resultatene kan komme så tidlig som 2016.
Diskuter artikkelen