Snart starter arbeidet med å konstruere et nytt romskip som skal benyttes til måneferden. Meningen er å ta det beste fra Apollo og det beste fra romfergen for å bygge en økonomisk, driftsikker, fleksibel og trygg plattform for transport og utforskning. 
Kjernen i denne plattformen er et nytt romfartøy konstruert for å frakte fire astronauter til og fra Månen, supportere opp til seks mannskap på fremtidige reiser til Mars samt frakte mannskap og forsyninger til den internasjonale romstasjonen (ISS).
Den nye mannskapsmodulen vil bli utformet som en Apollo kapsul men vil være tre ganger større slik at det blir plass til fire astronauter tur-retur Månen.
Romfartøyet vil være utstyrt med solpaneler som strømkilde og både kapsulen og månelandingsfartøyet skal benytte flytende metan som drivstoff til motorene. Årsaken til at man har valgt å benytte nettopp metan, er at man regner med å kunne utvinne metan fra Mars sin atmosfære en gang i fremtiden.
Etter planen skal romkapsulen kunne brukes om igjen opp til ti ganger. Etter at kapsulen lander i fallskjermen på tørt land (evt. i sjøen om nødvendig) vil varmeskjoldet bli erstattet og kapsulen er klar til ny oppskyting.
De første ferdene vil vare fra fire til syv dager, men så snart en månebase er etablert, vil astronauter kunne oppholde seg på Månens overflate opp til et halvt år om gangen. Romfartøyet kan også operere uten mannskap i bane rundt Månen slik at ingen astronauter må bli igjen mens de andre utforsker overflaten.
Trygg og driftsikker
Utskytningssystemet som vil frakte mannskapet fra Jorden, bygger på kraftige, driftsikre bæreraketter fra romfergen. Disse bærerakettene drevet av fast brennstoff, vil være en overdimensjonert utgave av romfergens, men med et andre trinn drevet av en J-2X motor, tilsvarende de som ble benyttet i Apollos Saturn V raketter.
Et annet system for oppskytning av tunge laster, benytter to av de lengre bærerakettene og fem av romfergens hovedmotorer for å kunne løfte opp til 125 tonn ut i bane, omtrent halvannen ganger vekten av romfergen. Dette fleksible systemet vil bli brukt til å frakte last og for å plassere komponenter nødvendig for reise til Månen og Mars i bane. Tungløfteren kan også modifiseres for å frakte personell.
På toppen av kapsulen finnes en rømningsrakett som kan frakte mannskapet raskt i sikkerhet dersom noe skulle gå galt under oppskytning. I følge NASA vil dette gjøre systemet ti ganger sikrere enn romfergen. Muligheten for skader fra eventuelle gjenstander som måtte løsne fra bærerakennen under oppskytning er også liten siden kapsulen sitter på toppen av raketten.
Fremdriftsplan
Om fem år vil den nye raketten begynne å frakte mannskap og forsyninger til den internasjonale romstasjonen ISS. Planen er å gjennomføre seks slike turer i året. I mellomtiden vil ubemannede romsonder legge grunnlaget for bemannede reiser tll Månen. I 2018 vil menneskene returnere til Månen. Dette vil etter planen kunne foregå som følger:
En lasterakett tar av med et månelandingsfartøy og et ”avreisetrinn” som vil bli benyttet for å forlate banen rundt Jorten.
Mannskapet blir skutt opp med en separat rakett.
Når mannskapets har nådd ut i bane rundt Jorden, kobles kapsulen sammen med månelandingsfartøyet og avreisetrinnet. Deretter starter ferden mot Månen.
Tre dager senere vil fartøyet gå inn i bane rundt Månen og de fire astronautene klatrer over i månelandingsfartøyet.
Etter landing vil astronautene utforske Månen i opptil en uke.
Deretter returnerer astronautene til kapsulen i en del av månelandingsfartøyet for deretter å kobles sammen med kapsulen igjen for reisen tilbake til Jorden.
Når romfartøyet kommer inn i jordbane, vil den bremses opp før servicemodulen separeres fra kapsulen. Varmeskjoldet vil beskytte kapsulen på veien gjennom atmosfæren og når farten er bremset opp nok, vil fallskjermen foldes ut og varmeskjoldet droppes.
Kapsulen med astronautene daler trygt ned på tørt land og er snart klar til en ny tur.
Illustrasjoner: NASA/John Frassanito and Associates
Diskuter artikkelen