Dersom trendene innen billige flyreiser fortsetter, vil tidsepoken for bakkebasert astronomi være over lenge før tidligere anntatt i følge professor Gerry Gilmore ved Institute of Astronomy ved University of Cambridge. ”Enten må du gi opp dine billige Majorca-turer, eller så må du gi opp astronomi. Du kan ikke gjøre begge deler”.
Tidsskalaen er basert på trendene innen veksten i flytrafikken. Beregningen ble gjort i forbindelse med forberedelsene til prosjekteringen av det nye teleskopet Extremely Large Telescope (ELT). ELT er ment å skulle studere planeter rundt nærliggende stjerner og lete etter ekskremt lyssvake objekter i verdensrommet.
”Det er allerede kjent at livslengden til store bakkebaserte teleskoper er begrenset som et resultat av den globale oppvarminingen” fortalte professor Gilmore reportere i London nylig. ”Det er to faktorer. Klimaendringer øker det totale skydekket globalt. Den andre faktoren er billige flyreiser. Flyene produserer kondensstriper. Den takten disse utvider seg med hensyn til den andelsmessige dekningen av stratosfæren er så stor at dersom beregningene stemmer, vil det om førti år ikke lenger være noe vits å ha teleskoper på jorden – så nærme er det.”
Klimaendringer er også forventet å øke mengden fuktighet i atmosfæren gjennom fordampning og sådan bidra til økt skydekke. Økt skydekke vil påvirke såvel optisk som infrarød astronomi som vil måtte utføres fra verdensrommet. Radioastronomi derimot vil fortsatt være bakkebasert.
Kondensstriper utgjør som regel ikke stort mer enn en forbigående plage for astronomier, men under visse værforhold vil de kunne oppløses og fremstå som naturlige skyer. Holger Pederson som er astronom ved Nils Bohr instituttet i København, forklarer det slik: ”Du kan gjenkjenne kondensstriper når de er nye. Du kan avbryte observasjonene og starte igjen så snart kondensstripene har passert teleskopets synsfelt. Værre er det når kondensstripene varer i flere timer. Da vil de oppløses til noe som er vanskelig å skille fra naturlige cirrus-skyer."
Dr Hermann Mannstein ved det tyske luft- og romfartssenteret (DLR) er enig i at astronomi vil bli vanskeligere, men sier at det er en øvre grense på kondensstripe-problemet. Kondensstriper utvikles der luften har en høy metningsgrad av is-partikler, men vil ikke oppstå dersom luften er for tørr. ”Du vi ikke tildekke hele himmelen. Du vil ha en viss andel av himmelen som tidvis vil være påvirket."
Men professor Gilmore er ikke enig. ”Det er steder hvor du vil få relativt sett færre skyer, det er der vi plasserer teleskopene våre, men det er ingen steder på jorden hvor du ikke vil ha skyer eller fly. Allerede i dag er det lokale restriksjoner som hindrer fly å komme komme i nærheten av de store observatoriene.”
Mange av de stedene hvor observatorier er plassert, som Kanariøyene, Hawaii og Sør-Amerika er populære turiststeder og sannsynlige sentre for økt fremtidig flytrafikk.
Fra satelittbilder vet vi at samlinger av kondensstriper kan vare opp til to dager. Dersom de bæres av de øvre luftstrømmene gjennom troposfæren, kan de bevege seg hundrevis av kilometer.
Det er flere konsepter som vuderes for den europeiske ETL, men de foretrukne designene ser ut til å slutte opp om et teleskop på 30-60 meter i diameter. Plasseringen er foreløpig ikke bestemt men, på tross av problemene med aksess, kan Antarktika være en mulig kandidat. Her er det relativt klar himmel med et klima som tildels er adskilt fra andre kontinenter. Og vel så viktig, fri for kryssende rutefly.
Diskuter artikkelen