Søk English (United States)  Norsk, Bokmål (Norge) Svenska (Sverige)  Dansk (Danmark)
11. desember 2017..:: Hjem::..Registrer  Logg inn
 Artikkel detaljer

Nye horisonter - På vei mot Pluto




Rettigheter: NASA/JPLI flere tiår etter at den amerikanske astronomen Clyde Tombaugh oppdaget Pluto i 1930, ble den lille kloden oppfattet som en merkverdighet. De andre planetene passer perfekt inn i den kjente arkitekturen for solsystemet – fire små stenete kloder i de indre baner og fire gassgiganter i de ytre baner, med et asteroidebelte mellom dem. Fjerne Pluto var en isete merkverdighet i en uvanlig bane.

I løpet av 1950-tallet hadde enkelte astronomer, bl.a. den nederlandskfødte amerikaneren Gerard Kuiper, antydet at Pluto ikke var en enslig klode, men den mest lyssterke av en stor samling av objekter i bane utenfor Neptun. Dette konseptet, som ble bedre kjent som Kuiper beltet, ble omtalt i vitenskapelig litteratur i flere tiår, men gjentatte søk etter disse forfrosne objektene var uten resultater.

Først i 1992 fant astronomer ved Mauna Kea observatoriet på Hawaii det første Kuiper belte objektet (KBO) som var omtrent en tidel av størrelsen til Pluto og 10.000 ganger mindre lyssterk. Siden har observatører funnet mer enn 1.000 KBOer med diameter fra 50 til 2.000 km og man antar at Kuiper beltet inneholder mer enn 100.000 objekter større enn 100 km i diameter. Kuiper beltet kan sies å være storebroren til asteroidebeltet, med mer masse og flere objekter og en større mengde gamle, frosne og organiske rester fra planetenes fødsel enn man kunne forestille seg.

Kuiper beltets oppdagelse gjorde det klart at Pluto ikke er en avvikende klode men i steden beveger seg men en sverm av mindre objekter i bane 5 milliarder km (og mer) fra solen. Fordi denne fjerne regionen kan inneholde viktige spor fra solsystemets tidlige utvikling, er astronomer veldig interessert i å lære mer om Pluto, dens måner og deres Kuiper belte slektninger.

Området er for langt unna Jorden for å kunne se noen detaljer, selv Hubble teleskopet viser kun diffuse lyse og mørke områder på Plutos overflate. Og selv om romfartøyene Pioneer, Voyager og Galileo har gitt forskerne fantastiske nærbilder av Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, har aldri noe romfartøy noen gang besøkt Pluto-Charon eller Kuiper-beltet.

New Horizons – Nye horisonter
Torsdag kl 20.00 norsk tid tok romsonden New Horizons av fra Cape Canaveral i Florida på toppen av en Atlar V rakett. Dette er starten på en ti år og 4,8 milliarder km lang ferd mot vår ytterste planet.

New Horizons vil være den første romsonden mennesker har sendt til Pluto og vil for aller første gang gi oss nærbilder og annen informasjon om planeten og dens måne Charon. Romsonden vil også utforske andre deler av Kuiper beltet. Deretter vil den fortsette videre ut i verdensrommet, forbi Kuiper beltet og ut av vårt solsystem.

New Horizons er på størrelse med et piano og veier 476 kilo. Romsonden er utstyrt med syv ulike vitenskaplige instrumenter:New Horizons. Bildekreditt: The Boeing Company

  • Ralph: Kamera/spektrometer for synlig og infrarødt lys. Denne vil gi farge-, komposisjons- og temperaturkart.
  • Alice: Kamera/spektrometer for uttrafiolett lys. Instrumentet vil bli benyttet for å analysere sammensetning og struktur på Plutos atmosfære og vil sjekke om det finnes atmosfærer rundt Charon og KBOer.
  • REX (Radio Science EXperiment): Passivt radiometer for måling av atmosfærisk sammensetning og temperatur.
  • LORRI (Long Range Reconnaissance Imager) Teleskopkamera, samler data av objekter på lang avstand, vil kartlegge Plutos bakside og gir høyoppløslige geologiske data.
  • SWAP (Solar Wind Around Pluto) Solvind og plasma spektrometer, måler atmosfærisk ”unnslippelses rate” og observerer solvinders påvirkning på Pluto.
  • PEPSSI (Pluto Energetic Particle Spectrometer Science Investigator): Spektrometer for energiske partikler, måler sammensetningen og tettheten av plasma (ioner) som unnslipper Plutos atmosfære.
  • SDC (Student Dust Counter): Bygget og kontrollert av studenter, måler romstøv som treffer New Horizons under dens reise gjennom solsystemet.

New Horizons er det raskeste romfartøyet noen sinne. I februar-mars 2007 vil den passere Jupiter og bruke planetens gravitasjon for å øke farten med 14.400 km/t  til topphastigheten på 75.600 km/t. I Juli 2015 vil den ankomme Pluto og i fem måneder vil New Horizons studere Pluto og Charons geologi og geomorfologi, kartlegge begge kloders overflater, sammensetninger, temperaturer og forsøke å identifisere deres atmosfæriske sammensetninger og strukturer. På agendaen står også en undersøkelse av to mindre måner (S/2005 P1 og S/2005 P2), oppdaget i 2005 av Hubble teleskopet.



Forfatter: Eirik Sørensen
Dato publisert: 23.01.2006
Antall views: 9661

Return

  
Copyright 2006-2015 Stjerneporten   Betingelser for bruk  Personvern